|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Enøk i hjemmet Energibehov og kontroll av egen energibruk Energibehovet i en bolig varierer med familie og boligstørrelse, boligens oppbygging og bovaner. Det viser seg at selv i samme type boliger med lik varmeisolasjon, beliggenhet og oppvarmingsmetode kan årlig energibruk variere betydelig. Siden like boliger har forskjellig energibehov, har familiestørrelse, vaner og holdninger stor betydning for energibruken. Fig1.1 og fig 1.2 viser at oppvarming av bolig utgjør nærmere 60% av total energibruk. I fig 1.3 sammenlignes oppvarmingsbehovet for tre boliger på 120 m2; en vanlig norsk bolig, en bolig som tilfredsstiller U-verdiene gitt i veiledningen til teknisk forskrift for Plan- og Bygningsloven (heretter forkortet PBL, se side 13), og en lavenergibolig. Fig 1.1 Fordeling av energibehov hos en gjennomsnittsfamilie.
Fig 1.2 Gjennomsnittlig energibruk for en familie med to voksne og to barn i en enebolig på 120 m2 med 10 cm isolasjon i vegger, 15 cm isolasjon i tak og gulv og med to-lags isolerglass. Spesifikk energibruk er 205 kWh/m2 år. Kostnadene er basert på en energipris på 65 øre/kWh.
Fig 1.3 Energibehov til oppvarming for tre forskjellige boliger
* se fig 1.1 Spesifikt energibruk Behovet for energi i bygninger angis ofte som spesifikt energibruk, dvs årlig energibruk i kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet gulvflate (kWh/m2 år). Spesifikt energibruk er et nyttig nøkkeltall for å vurdere energibruken fra år til år eller for å sammenligne egen energibruk med andres. [Kilde: Brosjyren "Enøk i hjemmet" utgitt av NVE 1999] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||